– Når jeg har vært i Skrova og reiser tilbake til Oslo, ser folk rart på meg på gata. Jeg tenker ikke helt over det, men jeg venner meg alltid til å møte blikket og hilse på alle jeg møter når jeg har vært i nord, sier Sunniva Sandjord, masterstudent i Entreprenørskap og innovasjon på BI.
Fra Oslo hørte Sunniva øya i nord kalle. Særlig når hun ble sittende innenfor de samme fire veggene i den lille leiligheta og prøvde å komme i arbeidsflyten for å levere eksamen i fjor.
Hun lot Oslo være Oslo, satte seg på flyet på morgenen og parkerte tøflene sine på Skrova samme kveld.
Der skjedde det samme som det alltid gjør: Flyt. Arbeidsro. Fokus. Kanskje er det muligheten til å hvile blikket langt der ute i horisonten. Kanskje er det stillheten og det å få være helt i fred. Kanskje er det det faktum at ingenting napper henne i skjørtet, ingen tilbud står og skriker. Et definitivt pluss er jobbfellesskapet på Hovedkontoret der hun kan oppsøke arbeidskolleger, sparringspartnere og lynkjapt nett – for breiband er det velsigna fritt for i bestemorhuset deres.
– Jeg ble småklaustrofobisk i Oslo og trengte å være litt fri. Få en pause.
– Det er kanskje merkelig, men for meg er det helt nydelig å vite at butikken har begrenset åpningstid. Og er det fritt for melk på butikken – deal with it! Det er deilig at ferga ikke går så ofte. Det er simple living. Det er ei stressfri øy, sier Sunniva.
Men et tilbud hun vet å sette pris på, er puben og restauranten på øya. Det mest geniale er å jobbe på på en fredag, for så å ta ukeslutt på Fotobrygga med middag og pils etterpå.
– Ukeslutt er en greie i Skrova, og det er verdens beste følelse. Her finnes det også lørdagskafé og koselig mingling, sier hun.
Men hun trenger ikke møte ett eneste menneske i løpet av en dag, om hun ikke vil. Men hun vet at folk er der, og hun trenger bare stikke hodet ut av døra.
– Det er totalt forskjellige kulturer. Verdens beste plass. Det sted der alle driter i hva du har på deg, – en you be you type plass. Prøver du å kle deg fint, er det nesten litt rart. – Hvorfor har du på deg kjole, hvem er det du prøver å imponere, liksom?
Da hun dro fra huset sist, glemte jeg å skru av vannet. Det fiksa naboen for henne.
– Det er en liten x-faktor, det der. Jeg tar jo med folk med til Skrova stadig vekk, og samtlige sier «jeg må tilbake» eller «det er en av de fineste plassene jeg har vært». Det er en sånn påtrengende fred.… det er en helt annen stemning. Det er som om tiden oppfører seg annerledes her.
Hun klarer ikke helt sette fingeren på hva det er, men hver eneste sommer må hun og vennegjengen til Skrova. Da bor de i familiehuset der foreldre og besteforeldre er født og oppvokst.
– Ett år i Skrova hadde vært nydelig! Jeg har sagt mange ganger at jeg skal dra dit og bli i 6 mnd. Det er bare en helt genial unwinding som jeg unner alle.
Alle kan få en bit av Skrova!
Norsk bokmål 
English